onsdag 28. september 2016

Meinklang fra Burgenland

Litt vokspreget, og ikke så syrlig som fryktet. 2013-årgangen av denne vinen var ganske brutal, men denne er nesten litt lapp. Vinen finnes i nesten alle pol (kategori 2), men i denne årgangen skuffer den. 

Duft av høytonet rødfrukt og litt vanilje. I munnen er det mest kreklig og jordbær. En virkelig flott rødvin med 60% Zweigelt, 30% Blaufränkisch og 10% St. Laurent. I kategori 4, som betyr 100 pol landet rundt. 

Denne vinen er absolutt verdt merprisen over broren øverst her. Den er mer fokusert og frisk, har et godt grep i munnen og er, gjennomført, mer seriøs. Den finnes på 11 pol, derav Valken i Bergen, flere i Oslo og Valentinlyst i Trondheim. (Se bildet)

mandag 26. september 2016

Beaujolais

Jean-Paul Brun Beaujolais L´Ancien 2014 kr. 177
At denne vinen finnes på 44 pol skyldes ikke at den er inne i en eller annen polkategori, men kun at det er en meget god vin. Beaujolais i naturvinstil - med en mer robust fruktighet enn man er vant med fra området. Saftig, rødbærpreget med et svakt blomsterpreg. 

Denne er heller ikke i noen polkategori - ut over bestillingsutvalget. Dyp farge til Beaujolais å være. Duft av bringebær, og de er også med til munnen. Her er det også merkbare tanniner, og det er helt greit. Det som ikke er så greit er at det også er merkbar alkohol som gjør vinen mindre frisk og tiltalende enn den ellers kunne vært. Ikke å få på noe pol. (Foto: Vivino.com) 

lørdag 24. september 2016

Entusiasmen er politikkens død

Hvordan kan det ha seg at et land som USA ikke kan finne to bedre eller mer lettlikte politikere enn Trump og Hillary Clinton? Eller at Labour i Storbritannia er i ferd med å grave sin egen grav med medlemmenes entusiastiske deltakelse? (Foto av Jeremy Corbyn: Daily Telegraph)

Det er selvsagt mange grunner til disse to fenomenene, men spriket mellom partienes medlemmer og den jevne velger er en meget viktig faktor. Corbyns Labour har tre ganger så mange medlemmer nå som etter valget i 2015, men velgere er det dårligere stilt med. Partiet ligger jevnt 10-15% under de konservative, og er bortimot utradert i det SNP-dominerte Skottland.

Så hvorfor er det et så stort misforhold mellom medlemmer og velgere? De som melder seg inn i et parti er naturlig nok mer opptatt av politikk enn den jevne velger. Dertil kommer det sosialpsykologiske fenomenet at man oppfatter gruppen som normen - omgir deg du med ekstremister, fortoner de seg som normale og rasjonelle etter en stund. Ikke at Labours nye medlemmer er ekstremister, men de er "rene" og "alternative" og har aldri måttet inngå et politisk kompromiss eller finansiere en ny barnehage.

Så tendensen er klar: sett sammen en gruppe med sosialister, eller liberalister, og la dem samhandle bare med hverandre en periode. Når perioden er over vil de alle sammen være mer ytterliggående enn før. Dette er vel dokumentert i sosialpsykologisk forskning. Her har vi også en av de virkelig store farene med avisenes død og algoritmenes seier i sosiale medier: de rendyrker en profil for den enkelte, og vi blir alle mer ekstreme og mindre i stand til å se det store bildet.

Labours medlemsvekst må vel være et sunnhetstegn i et demokrati? Der valgdeltakelsen er høy er ikke nødvendigvis politikken mer sunn eller demokratisk. Ved valget i Irak var deltakelsen noe i retning 95% i noen områder - et tall bare diktatur med obligatorisk oppmøte og omfattende juks når opp til. Under Weimar-republikken i Tyskland var valgdeltakelsen godt over 80% mens nazistene steg til makten. Grunnen er, for å si det enkelt, at alle ønsker å hindre fiendene fra å komme til makten. Tilliten til systemet, og at politikerne kan ta rasjonelle valg på folkets vegne, er liten. Derfor engasjerer de seg.

Resultatet er polarisering og manglende tillit. Det har vært partienes jobb å bygge bro mellom de overbeviste og engasjerte, og de relativt uinteresserte store masser som kanskje kommer seg til valglokalet hvert andre år. I Labour ser vi nå tendensen til at det viktigste er å være ren og rød, og det å vinne valg er helt sekundært. Forbindelsen mellom parti og folk blir brutt av entusiasmen.

Entusiasmen fostrer mistillit, og faren er absolutt til stede for at Storbritannia kan bli like polarisert som USA. Partiet i midten, Liberal Democrats, ble en rykende ruin etter valget i 2015. Labour er i ferd med å begå harakiri. Brexit er på mange måter en konsekvens av disse prosessene siden det politiske sentrum ble borte i 2015.

Kan noe gjøres? Tiden vil vise, men den tiden kan fort bli lang og preget av større motsetninger og manglende tillit. Men kanskje valgdeltakelsen - som i Weimartiden i Tyskland - går opp?


torsdag 22. september 2016

Veneto

Først en hvit venetovin. Litt urter og estragon på nesen, i munnen kommer det et tydelig preg av sjø og salt. Stilen er slank, og vinen er god. Men prisen er litt i overkant av hva jeg synes det er greit å betale. 85% Garganega og 15% Trebbiano. 

Dette er en av de vinene du ikke kan unngå å finne på polet (kategori 1). Dyp farge, og god syre i tillegg til sødmen. Ikke fantastisk, men en god vin til prisen. 70% Corvina, 25% Rondinella og resten Molinara.

En gang i tiden kjøpte jeg ofte denne vinen. Hvorfor sluttet jeg med det? I forhold til vinen over er det mer intensitet i alt, og den gjør seg meget bemerket i munnen. Dette er solide saker og mye vin for pengene. Men grunnen til at jeg sluttet å kjøpe den, er nok at det er lett å bli lei Ripasso. Druene er mye som i vinen over, bortsett fra at restkategorien er 15% Corvinone. Også denne vinen er lett å finne, siden den er i polkategori 3. (Foto: Vivino.com) 

tirsdag 20. september 2016

Tre burgundere

Vi starter med de to hvite fra mindre berømte kommuner, men produsentene har det ryktet som kommunene mangler. Girardin som solid masseprodusent (relativt sett) og Leflaive som produsent av noen av de mest ettertraktede hvite burgunderne.

En flott sentralburgunder til en grei pris. Her er det mest som skjer tidlig i smakskurven, mens slutten forsvinner noe. Fin balanse i vinen, som vitner om at den trolig vil utvikle seg fint til å dekke hele smakskurven etter noen år i kjelleren. Fremdeles å få på BU, og på Sletten i Bergen og Günerløkka i Oslo.

Duft av sitrus og dusjforheng. Med sin eleganse og fylde er vinen en klassisk burgunder i munnen, og kvaliteten understrekes av lengden i ettersmaken. Dessverre helt utsolgt. 

Jeg tror dette må være den første røde 2014-utgaven fra Burgund som jeg smaker, og basert på dette tynne grunnlaget vil jeg si den er meget lovende. Duft med mest røde bær og fat. I munnen viser den fram god balanse og stofflighet. Det er rett og slett mye på gang her. Fremfor alt ung, og jeg mener den bør få minst fem år i kjelleren. 

søndag 18. september 2016

Hvit Loire

Nøytral som Muscadet gjerne er, merkelig fyldig, og syren er fin. God til sitt bruk - som er nøytral sjømat. Jeg skal ikke late som jeg er en stor fan av Muscadet - det er i litt for stor grad overdreven moderasjon (selv for meg) - og jeg synes også de ofte blir for salte og jeg får gjerne litt brekningsfornemmelser av noen av disse vinene. Men ikke denne. 

Denne ligner svært mye på vinen over, men den er ikke fullt så fyldig men desto mer balansert. Jeg beklager et kort notat, men det er lite å si om viner som er så nøytrale. 

André Dezat har laget en flott Sancerre med gress, solbærblad og en fin liten bitterhet i munnen. En av vinene som utmerket seg da jeg smakte den, og den fikk en stjerne i margen. 

Gress, stikkelsbær, harmonisk men intens. Dyr vin, dessverre, men god. Partivare som finnes på over 80 pol. 

fredag 16. september 2016

Kjøper du en Ford Ego eller en Ford Altru neste gang?

Den nye bilen vår har adaptiv cruise control, som betyr at den bremser ned for biler foran når de holder lavere fart enn den jeg har satt i cruise control. Den bremser også ned for fotgjengere og andre hindre jeg ikke har oppdaget på egen hånd.

Fine greier, men snart er dette omtrent like avleggs som dieselmotorer. Selvkjørende biler ruller på veier verden rundt allerede, og flere vurderer å sette slike i produksjon. Ford har som uttalt mål å bli ledende i verden på slike kjøretøy, og har i sine mission statements skrevet om transportløsninger heller enn biler. De har også gjort investeringer i selskap som er langt framme i teknologien som trengs. Det er derfor jeg har valgt Ford i tittelen på dette innlegget, for de fleste velger jo andre merker tross alt.

Min bil stopper for å spare fotgjengere jeg kan ha oversett. Det er jo greit. Det er få andre utfordringer i det scenariet. Men det er lett å se for seg at virkeligheten kan komme til å etterligne filosofien. Vil du aktivt ofre ett menneske for å redde fem andre? Dette er kjent som the trolley problem.

De som programmerer selvkjørende biler kan lett bli utsatt for denne utfordringen. Skal bilen svinge unna personer i veien og drepe den som kjører eller de som er i bilen?

Tittelen min speiler dette, for kanskje du som kjøper får valget. Kjøper du bilen som berger deg men ofrer mange andre, eller den som ofrer deg og dine passasjerer på fellesskapets alter?

For produsenten er spørsmålet: Hva setter du bak på bilen for å vise hvilken modell det er? De som velger å ofre seg selv vil neppe gjøre dette uten at alle andre får vite hvilke strålende og altruistiske mennesker de er. Ford Altru vil trolig få en meget tydelig og lett lesbar modellbetegnelse, for det er uimotståelig å signalisere at man er et flott og uselvisk menneske.

Men hva med Ford Ego?


onsdag 14. september 2016

Rød Loire

Dette er skikkelig langt oppe i Loire-dalen, og druen er Gamay. Så er det da heller ikke Côte Roammaise langt unna Beaujolais. Her er det intens duft av bringebær som blir litt dropspreget i munnen. En saftig vin med litt tanniner i en klar og "gjennomsiktig" stil. Her må man gjøre en innsats selv og bestille vinen. 

Her er det 70% Cabernet Franc, og resten Cabernet Sauvignon, og vi har kommet et godt stykke lenger ut i Loiredalen. Duft av solbær og flint, og det skjer absolutt mest tidlig i smakskurven. Tanninene er merkbare, men smaken dør ut midt i smakskurven og det er rett og slett ingen ettersmak. Hvorfor? Det kan selvsagt være en fase, men jeg for min del satser ikke 250 kroner på at det er tilfelle. 

Denne andre vinene fra Leflaives prosjekt i Anjou er klart bedre (men litt dyrere). Klar og tydelig duft av solbær (her er det 100% Cab. Franc) og i munnen er den meget tannisk. Den følger opp med fin fylde, og denne utgaven holder også hele smakskurven ut. Den finnes bare på ett pol i Oslo, men selvsagt på bestilling. 

mandag 12. september 2016

Venstresidens selvgodhet

Godhet er bra, men selvgodhet er mer utbredt. Siden jeg hører til på den moderate høyresiden i norsk politikk, er det lettest for meg å identifisere hva som er galt med folk på den andre siden. Ikke for det, i mange år fra jeg var omtrent 15-16 til ut i 20-årene hørte jeg selv til venstresiden - til og med meget aktivt. Men venstresiden i dag er et mer sammensatt fenomen enn for 40 år siden.

Dette innlegget i Wortharguingfor er selvsagt satire, og er overdrevet og ikke utpreget balansert. Likevel fanger det opp flere fenomen som er godt synlige på venstresiden - kanskje noe mindre i Norge enn i en del andre land.

Et av fenomenene er vissheten om at man er på de godes side. I boka 1066 And All That ble frontene i den engelske borgerkrigen omtalt som wrong but wromantic (Royalistene) og right but repulsive (Parlamenttilhengerne). Mye av dette henger igjen. På venstresiden er man snille, og andre syn enn deres grunner seg i egoisme og det som verre er. Dette er et meget behagelig verdensbilde, og impliserer solide doser med selvros.

Forakten for arbeiderklassen (den aktive venstresiden er selvsagt middelklasse ansatt i offentlig sektor) skjules under begrep som "falsk bevissthet" (brukes bare av de som vet de har korrekt bevissthet, selvsagt). Arbeiderklassen trenger hjelp, og derfor må venstresidens aktivister gjøre felles sak med arbeiderklassen og alle de andre undertrykte. Utakk er verdens lønn, så det spiller liten rolle om arbeiderklassen og andre undertrykte faktisk deler venstresidens syn.

Siden den falske bevisstheten sitter så dypt, og de undertrykte døyver sin elendighet med interesser og aktiviteter venstresidens aktivister avskyr, så faller det på venstresiden å være fornærmet og provosert på arbeiderklassens og de undertyktes vegne.

Dermed får vi mange dydssignaler fra venstresiden. Tydelige markeringer av hvor riktig og viktig ens handlinger, vaner og følelsesuttrykk er. Virtue signalling kalles det på engelsk. Dette styrker i høy grad selvfølelsen, og skaper et tydelig skille mellom oss (som bryr oss om de svake og planeten) og de andre (som gir blanke i andre enn seg selv, eller er utsatt for falsk bevissthet - arbeiderklassen og andre undertrykte).

For all del - jeg er en sterk tilhenger av å gjøre verden bedre. Det er faktisk den mest vesentlige motivasjonen for politisk aktivitet. Alle som driver med politikk på en eller annen måte kunne med fordel ha gjort en innsats for å anerkjenne at også de med andre meninger og synspunkter har den samme motivasjonen.

For det mest avskyelige med venstresidens selvgodhet er nettopp det: demoniseringen av "de andre" og de konspirasjonsteoriene som må til for å få dette verdensbildet til å henge i hop.

lørdag 10. september 2016

Rare franske viner

Denne har jeg vel omtalt før, men kanskje ikke denne årgangen. Lys, frisk, lekker og lett - men likevel substansiell. 

Dette er en oransjevin uten fargen. Jeg tror det er første gangen jeg har fått en vin med et så tydelig preg av muskatnøtt. Dette er en naturvin med 11,5% alkohol, fra et område ved Perpignan i Roussillon. Druemiksen er Muscat Blanc 60%, Muscat of Alexandria 20%, Viognier 10%, Macabeo 10%. Finnes på sju butikker - fire i Bergen og resten i Oslo. 

Den tredje årgangen d'Angerville lager i Jura. Duft av fat og vanilje. Ganske burgundersk i stilen, med et flott syrespill og en intens ettersmak. 100% Savagnin Blanc. 

Lys og litt grumsete rødvin i den ganske typiske naturvinstilen som er ganske tannisk men likevel saftig. Ikke særlig fruktig. Meget interessant vin på 100% Pinau d'Aunis - som jeg heller aldri har hørt om før. Kommer fra området rett nord for Massif Central i Frankrike. Vinen er interessant og god - men hvem våger å kjøpe dette til denne prisen?
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...