søndag 22. januar 2017

Hvor går verden?

Spørsmålet i tittelen er det umulig å svare på. Det er også bra at det ikke er mulig å forutsi fremtiden siden de fleste av oss vil henge oss opp i alt som vil gå galt. 

Det er selvsagt innsettelsen av Trump som påskynder trangen til å vite hvordan dette kan gå, for en ustabil narsissist i Det Ovale Kontor er ikke noen ønskesituasjon for verden.

Men min påstand her er at både Trump og andre populistiske nasjonalister vil være et mellomspill. En naturlig pendelbevegelse i en verden som ubønnhørlig går mot globalisering og overnasjonalitet. Forutsetningen for at nasjonalister og nostalgikere skal vinne og ta over, er at den teknologiske utviklingen går i revers. 

En forutsetning for den verden vi nå lever i er spesialisering og spredning av teknologi og best practice. Det er ikke handelsavtalene som har ført til rust i det amerikanske rustbeltet, men mangelen på kompetanse. Hvis vi hadde fortsatt å lage biler og kjøleskap på samme arbeidsintensive og lite rasjonelle måten som man gjorde det i USA på 70-tallet, så hadde industristatene i Midtvesten stått seg bra. Men så hadde den generelle levestandarden også vært like lav, og et par milliarder mennesker flere på jorden hadde fortsatt levd på eksistensminimum. 

Globaliseringen er det ikke lett å snu. Informasjonsutveksling og nysgjerrighet har åpenbart sine negative sider, men de henger sammen og de utgjør også sammen den viktigste drivkraften i globaliseringen.

Nasjonalistene, populistene og nostalgikerne måtte kunne forventes å få vind i seilene etter den lange framgangsbølgen for internasjonalisme og globalisering. Egentlig er det rart at det ikke skjedde før. De vinner land etter land nå, men de vil skuffe sine velgere og stange hodet i veggen. Teknologiutviklingen er mot dem, og verdens største utfordringer - med klimaproblemer, migrasjon og terror i spissen - fordrer overnasjonale løsninger og forpliktelser.

Her hjemme vil nok nasjonalistene og nostalgikerne i Senterpartiet og FrP gjøre et godt valg i år, men med forbehold om store og irreversible hendelser som krig og annen elendighet, så tror jeg likevel at liberalitet, overnasjonalitet og rasjonelle overveielser vil vinne fram både ute og hjemme. 

Etter en pause på fire til ti år. 

fredag 20. januar 2017

Sør-Afrika

New wave Sør-Afrikavin. På nesen er det et friskt urte og skogsbærpreg, men den er også litt utviklet. Det som helt mangler her er konsentrasjon. Da hjelper det lite at den er på mange pol (kategori 5), og har en bordeaux-inspirert drueblanding med nesten halvparten Cabernet Sauvignon.

Duft av stikkelsbær (ja, jeg vet at det er en rødvin men den dufter altså stikkelsbær likevel) og litt maling (ja, jeg vet at det er en vin). Saftig og sjarmerende vin, men den blir litt for kort i ettersmaken. 

Duft av røyk og litt sitrus. Litt bitterhet i munnen. Dette er en ganske annen, mer seriøs og krevende stil enn den (meget fortjent) populære Secateurs Chenin Blanc (kategori 4). 

onsdag 18. januar 2017

Mindre kjent rød burgund

Her følger tre røde burgundere fra to produsenter som til nå har vært ukjente for meg. Prisene på burgundere har økt med interessen og de lave avlingene, og anerkjente produsenter tar seg meget godt betalt for dråpene. Gode kjøp er det så godt som umulig å finne, men kanskje mer ukjente produsenter kan gi bedre valuta for pengene?

Duft av jordbær og vanilje (fat). Frisk og elegant ung vin. Meget god pris. Fem pol har tatt den inn - derav noen av de mest kunnskapsdrevne av polene. 

Lett, litt jordbærpreget, frisk i munnen med godt grep og fast ettersmak. Virker som fatbruken er meget moderat. Dette kan bli bra, og prisen er meget god i dagens marked. På tre pol i Oslo. 

Her er det bare å fylle opp med smakselementer fra læreboka. Der vinen utmerker seg, er ved å bite seg godt fast med meget finslige tanniner. Polet i Bærum har tatt den inn, ellers er det bare å bestille. 2012 er en god årgang som antakelig ikke blir så drøy å vente på. 

mandag 16. januar 2017

Dirk Gently's Holistic Detective Agency (BBC America/Netflix)

Jeg har verken lest bøkene til Douglas Adams i denne serien eller sett den engelske TV-serien av boka, men denne har jeg sett på Netflix i det siste. Jeg så den faktisk helt til endes, så det sier vel sitt. Jeg våger også å komme med den plotspoileren at det kan se ut som om produsentene holder mulighetene en oppfølgerserie åpen.

Jeg er ikke særlig glad i det overnaturlige. Det vil si: det er ikke noe overnaturlig, og jeg sliter med å late som om det er det for å involvere meg i en handling. Tidsreiser, sjelsoverføringer og slikt har jeg en meget lav toleranseterskel for. Det overrasket meg derfor at jeg hadde lyst til å se videre når det ble klart at disse fenomenene er bærebjelker i handlingen. Det er ingen turer i det ytre rom, og hovedhandlingen er i nåtid, så kanskje dette er mer fantasy enn sci-fi? Jeg vet ikke.

Så hvorfor fortsatte jeg? En viktig grunn var nok at jeg lurte på hva i all verden det var som foregikk, og hvordan alt dette kunne henge sammen. En annen grunn var nok Elijah Wood som Dirk Gently's meget motvillige assistent. I en utrolig serie gjorde han i alle fall en karakter både troverdig og verdt å sympatisere med (tross karakterens mange svakheter som jeg i det minste ikke skal legge ut om).

Det er en del hardcore vold. Det er mye overnaturlig. Men det er også godt skuespill, underholdende scener og situasjoner, og stadig noe man vil finne ut av. Derfor klarte jeg ikke å slutte før serien var over.

Men jeg skal holde meg unna oppfølgeren (om den kommer). Tror jeg.

Konklusjon? - Vellaget serie for fantasyfans. 

lørdag 14. januar 2017

Rion 2014

Oppskriftsmessig Bourgogne Rouge, men mer mineralsk enn saftig. Ikke så tydelig på nesen som mye annen vin i denne kategorien, men faktisk med et litt kjemisk preg i frukten. Dette bruker å være et av de bedre kjøpene i denne overprisede kategorien, og noen pol har tatt inn denne vinen. Jeg smakte den både på et arrangement, og etter å ha kjøpt den på Sletten-polet i Bergen der de har tatt inn mange kasser. Det var i heimen jeg syntes den smakte litt i overkant kjemisk, men det er kritikk på høyt nivå. (Forøvrig er Rion en av produsentene jeg ser etter når jeg skal handle inn nye årganger i Burgund, og det positive inntrykket ble bekreftet under et besøk hos produsenten i 2011.)

Søt, frisk rød frukt. Lett, men intens i munnen. Lang ettersmak. Meget lovende, men det er vanskelig å bedømme unge burgundere som etter oppskriften skal ligge lenge. Men adressen er god, og det sansene får tilgang til virker meget bra. Dette er en vin som ville flydd ut av hyllene hvis den kom på spesialslippet, men nå er det faktisk syv pol som har den inne i tillegg til lageret hos grossisten. 

Jeg bruker å kjøpe Clos St. Marc fra Rion når jeg får tak i noe. Det er et monopol som ligger rett over veien fra produsenten, og som i utgangspunktet er en del av denne vinmarken. 

torsdag 12. januar 2017

Hvit Loire

Tørr og særpreget. Fennikel, melon og et kalksteinpreg. Jeg bruker ikke å like Muscadet noe særlig, men dette var en meget god vin. Dessverre ikke på noe pol, men det er jo bare å klikke på lenken her og bestille. 

Duft av lanolin og aprikosstein. I munnen er den syrlig og fast. Alt på stell, med andre ord, for en Chenin Blanc fra Loire. Den finnes på 160 pol, så sjansene for å finne den er gode. Jeg ville gjemt den unna i tre år minst for å få mest mulig ut av denne. (Slottet på bildet)

tirsdag 10. januar 2017

Musserende

Vil du ha en chic Cava? Da er dette vinen for deg - særlig om du også strever med budsjettet. Gul frukt. Enkel men gøy vin som er på fire pol, inklusive i Oslo og Trondheim. 

Laget uten malolaktisk fermentering, men med fem år på bunnfallet. Det merkes, for dette er en overraskende bra vin. Sitrus i duften, frisk, god mousse, og litt bitterhet og mye stofflighet i munnen. Likevel er den mest til aperitif, vil jeg vel si. 

søndag 8. januar 2017

Champagne

Rosa champagne der det er tilsatt 5% Pinot Noir som gir farge. Duft i retning bringebær, men også en mørkere tone. Lett og elegant i munnen, men også stofflig og litt krevende. Ikke tatt inn på noen pol.

Fin og elegant vin som dufter av markjordbær, og har en småboblet og aktiv mousse. Den klart beste, prisen tatt i betraktning, av disse tre vinene.  Halvt om halvt med Chardonnay og Pinot Noir. Det er fem pol på østlandet som har tatt den inn. Klokt valg! 

Duft av røyk, sitrus og mineraler. I munnen er den svært fast og lang. Vinen er over 12 år, men jeg ville vurdert lagring. Men prisen er såpass stiv at jeg neppe hadde kjøpt den likevel. To pol som har den inne. 

fredag 6. januar 2017

Champagne A. D. Coutelas - del 2

Duft av autolyse og litt reduksjon. I munnen er den elegant, frisk og med godt grep. God lengde. Substansiell vin på 100% økologisk Chardonnay. 10% er gjæret på stål, og resten på fat. Det er fem pol, de fleste i Oslo, som har denne inne.

Duft av markjordbær og litt røyk. I munnen er den neste tannisk, men saftig. Igjen en solid og ypperlig vin. Denne har jeg også kjøpt og drukket i heimen. Gjæret på stål og uten malolaktisk fermentering. 8 år på bunnfallet, sier importøren. Druene er 100% Pinot Meunier - økologisk, selvsagt. Dette er en av mine favoritter for tiden. Er på BU, og på ett pol - Lagunen, i Bergen. 

Rebellen dufter eplefrisk og krydret, er elegant men fast i munnen. Stilen er som vanlig solid og mineralsk, og ettersmaken er lang. "Fasthet" er hovedinntrykket, og jeg ville lagret denne en stund til tross for at det er 2004-årgangen som brukes her. Den lå fire år på helt nye franske barrique før flaskefasen startet, og heller ikke her er det noen malolaktisk fermentering. Denne er inne på 18 pol - de aller fleste på østlandet. 

onsdag 4. januar 2017

Inspector De Luca (DVD)

Inspector De Luca-serien er mer en serie filmer enn en TV-serie, for episodene varer over 100 minutter,og som man kanskje gjetter ut fra bildet over er tiden en annen enn vår egen. Vi er i Rimini, Bologna og områdene rundt på 40-tallet. Vi starter i Mussolinis siste dager, og vi ser til og med Il Duce i første episode. Deretter får vi med oss de fleste fasene i perioden fram til Kristeligdemokratene vinner det første valget etter krigen.

Serien er basert på en trilogi av forfatteren Carlo Lucarelli, og den sentrale figuren er Achille De Luca. Han er ikke, som man kanskje kan forvente, en klar anti-fascistisk helt. Hans mantra er at han er politimann, og bare er ute etter å oppnå klarhet og rettferdighet.

Det er ikke bare de ytre politiske omstendighetene som bryter mot ønsket om klarhet og rettferdighet, det gjør også klassestrukturen. Grever og annet pakk mener seg hevet over loven, og det krever kløkt i tillegg til skarpsindighet for å nå gjennom og oppnå rettferdighet.

Det er, som alltid, irriterende at italienerne selv i 2008 (da serien kom) ikke lager TV med ekte lyd. Dubbing er en italiensk nasjonalsport, så selv italienskspråklig film og TV får lagt på lyden etter opptak.

Men det er flere faktorer som drar i motsatt retning. Tidskoloritten oppleves ekte, og omgivelsene og de historiske referansene er klare plussfaktorer. Historiene er gode, og de mellommenneskelige relasjonene tegnes også på en svært overbevisende måte.

Konklusjon: Klar anbefaling.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...