mandag 21. oktober 2013

Er "metadata" farlig?

GCHQ ved Cheltenham i England (se bildet) og NSA i USA samler vanvittige mengder informasjon fra internet og annen telekommunikasjon fra hele verden. Det er blant annet dette svært omtalte Edward Snowden, som fikk politisk asyl i Russland, avslørte.

I pressen, og ikke minst fra Snowdens meningsfeller, kan man få inntrykk av at disse aktørene ligger og følger med på hva vi skriver på chat og poster på oppdateringer. Men det er ikke de de driver med. De "høster metadata" - men med siktemål å finne nåla i høystakken, eller rettere sagt: potensielle forbrytere det kan være greit å identifisere før de gjør noe skikkelig ille. Det er særlig terrorister, men også oraniserte forbrytergrupper, dette dreier seg om.

Noen mener dette er et orwelliansk mareritt. Andre mener at det er sivilisasjonens siste bastion. Jeg er et sted mellom disse ytterpunktene. Om du skriver en e-post med upassende innhold til en dame som ikke er din partner, så betyr ikke det at NSA eller MI5 eller PST vet at du har en greie med denne damen. Det gjør de først dersom de interesserer seg for deg eller damen av andre grunner, og de har dessverre mer aktuelle utfordringer.

Men hvordan kan vi vite at det forholder seg slik? Det er her utfordringen ligger, for det avhenger av at noen kikker disse folkene i kortene (eller chip'ene, antakeligvis). Det er en utfordring, men den er gammel og har fulgt med dette å ha hemmelige tjenester i et demokrati så lenge kombinasjonen har funtes.

Men det er en mer aktuell utfordring som ligger her: hva om disse organene mister de data de har samlet inn?

For mye av det som Bradley (nå Chelsea) Manning og Ed Snowden har samlet inn er virkelig skadelig og livsfarlig (for noen) å publisere. Det har Alan Rusbridger (redaktøren i The Guardian som har har publisert mye av materialet) forklart.

Glenn Greenwald er en person som har som mål å endre verden og det var til han David Miranda var på vei da han ble stoppet på Heathrow og holdt tilbake. Greenwald i The Guardian laget stort oppstyr om dette, politistatsmetoder og annet var beskyldningene, men han sa ingenting om at Miranda hadde 58.000 klassifiserte dokumenter med seg i bagasjen. Miranda var mellommann for Snowden i Russland (som jo er kjent for sin åpenhet og vennlighet overfor kritiske journalister) og Greenwald i Brasil.

Så hvor sikkre er disse dataene? Snowden lastet dem ned på Hawaii, men hvor havner de i neste omgang? The Guardian er slettes ikke det verste stedet. FSG, KGBs etterfølger, er en annen mulig destinasjon. Eller mullahene i Teheran, Kinas sikkerhetsstyrker eller en kvisete tenåring på Snåsa. Fåglarna vet - og det er ikke bra nok.

Ingen kommentarer:

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...