søndag 11. juni 2017

May-be not?

De siste ukene har jeg vært opptatt med organiseringen av Nordic Society of Aesthetics årskonferanse her i Bergen. Det har vært fremst i min bevissthet, men det har skjedd helt andre ting i resten av verden. Storbritannia har alltid vært viktig for meg, og nå har det vært valg.

Min støtte til de konservative i Storbritannia har vært av og på, og under May har den vært "av". Stammetilhørigheten rekker ikke alltid over Nordsjøen. Med ledere som Major og Cameron var tilhørigheten på plass, men med mer EU-fientlige og ikke-liberale figurer i ledelsen var min sympatibryter slått av.

Men resultatet fra valget på torsdag mottok jeg med blandede følelser.

Positivt

  • Valgkampen virket. Det skjedde store endringer i løpet av valgkampen, og det er en seier for demokratiet.
  • Med et parlament nært vippepunktet kan ikke May så lett kjøre en "hard brexit".
  • Skottland er ikke lenger en ettpartistat. De konservative vant 12 seter (1 sist), og Labour og LibDem vant også nye. 
  • Folk liker ikke å bli tatt for gitt. 
Negativt
  • En terrorist- og diktatorsympatiserende gammelsosialist kom farlig nært Downing St. 10.
  • Det blir trolig nyvalg om ikke så lenge, som om folk ikke var lei valg fra før.
  • Det blir vanskelig - for alle - å planlegge særlig mye når retningen landet går er svært usikker. Særlig for økonomien blir dette et stor problem.
  • Storbritannia har en leder uten autoritet. Det kan umulig vare særlig lenge. Da blir det vel Boris. Godhelpusall! 
Kort sagt: demokratiet virker, men gir ofte resultater som ingen egentlig ønsker seg. 



Ingen kommentarer:

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...