Kjellerviner i november

1996 Pierre Péters Champagne Grand Cru Blanc de Blancs Brut Millésimé

Det var bortimot umulig å få ut korken på denne vinen. Den måtte til slutt utsettes for The Durand, og selv den ble skakk og skjev før korken kom ut. Da var den allerede delt, og den biten som satt fast var hard og helt uten elastitet. Vinen fremstår helt som en sentralburgunder - kanskje på den syrlige siden, men slettes ikke som noen Chablis. Duft av skalldyrkraft, sitrusskall og litt røyk. Helt super og ungdommelig stille vin, men litt uventet at den hadde mistet alle boblene så tidlig. Jeg er ikke helt sikker på kom korkingen hos produsenten er etter best practice. 

Gjenkjøp? - God sentralburgunder er dyrt for tiden, så ja. 

2002 Domaine René Engel Echezeaux
Hva skal man si om en vin som fremstår som perfekt? Kompleks, harmonisk, frisk og fruktig, men også alderspreget med eleganse og fylde. Det er jordbær på frukten, men en tydelig og frisk, norsk variant. Den har kort og godt alt man kan ønske seg i en rød burgunder. Har jeg smakt bedre vin? Kanskje. Har jeg smakt bedre rødvin? I så fall, så er det gradsforskjeller. Denne flaska ga jeg ca. 550 kroner for i Amsterdam for mange år siden. Den viser hvorfor det kan være rasjonelt å kjøpe viner som koster tusenvis av kroner, for jeg hadde gladelig betalt et par tusen for denne. (Foto: OM Skilleås)

Gjenkjøp? - Kassevis? Nei, hele produksjonen! 

Finanskrisen II

Det skulle ikke forundre meg om jeg allerede har skrevet et innlegg med denne tittelen, men det forundrer meg at ikke flere skriver artikler som denne. Alt tyder på at verdensøkonomien står foran nok et stup, og denne gangen blir fallet hardere. Selv har jeg begynt å selge meg ned i aksjer (aksjefond). Selv om jeg er sikker på at smellet kommer, så er det ikke godt å si akkurat når. En venn av meg bommet med en måned på finanskrisen i 2008 og tapte stort på det.

Alle aktivaklasser er dyrere nå enn de var i 2008, og det omfatter også (nesten) alle boligmarkeder (inklusive USA der sub-prime krisen utløste den verdensomspennende krisen). 

Hva er det som kan utløse en krise denne gangen? 

For det første er det at pengefesten snart er over. "Løsningen" på altfor løssluppen utlånspolitikk i årene fram mot 2008 ble en enda mer løssluppen utlånspolitikk - eller pengetrykking. Dette snur nå i løpet av et år. Virkningen kan ta litt tid, men det virker.

Forholdet mellom arbeidere og konsumenter er ved et vendepunkt - globalt. I Kina forventes det at antallet arbeidere synker fra 1 milliard i dag og ned mot 600 millioner mot slutten av dette århundret. Her hjemme, og i de fleste vestlige land, er forholdstallet mellom yrkesaktive og pensjonister i dramatisk forverring. 

For det tredje er deflasjonstrykket fra verdensomspennende bedrifter betydelig. De begrenser kostnader og presser prisene de betaler på varer og tjenester inn i sine systemer. Sjansene for at inflasjonen spiser opp gjelden blir mindre.

Og bak alt dette lurer det faktum at verden aldri har vært mer belånt. Ofte sikret mot verdier som er oppblåst grunnet "pengetrykkingen" etter den forrige finanskrisen. Som vi ser i det norske boligmarkedet nå er det en grense for hvor lenge man kan blåse luft inn i økonomien med å øke belåningen mer enn økningen i inntekter. 

Riesling

Eitelsbacher Karthäuserhofberg Riesling 2015 kr. 150

Eple og sitrus på duft - med et lite drag av honning. Ganske fersk i munnen. Lekker, med fint integrert sødme (til 44 g/l å være). God struktur. (Fremdeles, såvidt jeg vet, de eneste som kun har etikett øverst på flasken.) Bestilles, eller er å få på 8 mest mindre pol. 

Prüm Graacher Himmelreich Riesling Spätlese 2015 kr. 179

Mest grapefrukt på duft. I munnen merker man restsukkeret godt (over 63 g/l), og vinen er klart for ung. En ganske standard Spätlese fra Mosel, og å finne på 73 pol i kategori 6. 

Gysler Klangwerk Vum Helle Riesling Trocken 2016 kr. 300

Dyp gyllen, god fylde og sødme. Godt grep i munnen. Konsentrert og fin vin som egner seg aller best til mat. Biodynamisk dyrket. Med 8,4 g/l i restsukker er det en GG i gavnet, men ikke i navnet. Produsenten er vel ikke med i VDP? Inne på tre pol, men verdt å bestille også. (Rheinhessen)

Champagne til jul?

Ayala Brut Majeur kr. 344

Frisk og solid mousse, sitrusduft, tørrer godt i munnen - men ikke all verdens substans. Mest Pinot Noir med to tredjedeler, og 3/4 røde druer. Inne på tre mindre pol. Og apropos pol:

Pol Roger Brut Réserve kr. 409

Frisk og meget fin mousse - som vanlig fra denne kanten. Nese med mer eple enn sitrus, og i munnen fyller den godt ut. Også rimelig bra lengde. Det går lenge mellom hver gang jeg smaker denne vinen. 

Pol Roger Brut Vintage 2008 kr. 519

Derimot går det ikke så lenge mellom hver gang jeg smaker årgangsvarianten. Den står rimelig fast på innkjøpslisten når den skifter årgang. Ennå har jeg 1996 på lager. Denne (2008) har jeg forlengst sikret meg, og det bør du også hvis du har interesse for slike viner og et sted å lagre. Det gir mest mening å skildre totalopplevelsen: Intens. Solid. Hard. Lang. Sammen med et godt rykte, både for produsenten og årgangen - og en god pris, er det alt som skal til for å konkludere med at dette er et meget lovende lagringsprosjekt. 

Bollinger Rosé 2006 kr. 695

Denne er det liten sjanse for å sikre seg med mindre du bor nær ett av de 23 polene som har flaskene innomhus. Ikke bare er det en god vin, den kommer også med en julefestlig innpakning som bør glede alle glade givere nå i den mørke årstiden. (Se bildet). Duft av markjordbær, toast og smør, god mousse, og tørr i ettersmaken. Harmonisk vin og lekker farge. 

Languedoc-Roussillon del 7 (Rivesaltes)

Dette er spesielle saker, noe bildet over vitner om. Vinene oppbevares utendørs i sola i glassbeholdere i årevis. Noe av historien kan leses via denne lenken der de selges i USA for fattige $140. 

Rivesaltes 1933 Ch. Mossé
Mer grumsete og brun på fargen enn vinen under. Sukkerpreget, og en merker alkoholen og syren. Her har det ikke blitt noen harmonisk integrering, men en uheldig polarisering i smaksbildet. Minner mest om dårlig hostesaft. 

Rivesaltes 1946 Ch. Mossé
På farge er den mye lysere og klarere enn den tretten år eldre vinen. Rød-brun og gyllen farge. Herlig. Den dufter litt jern, og på smak er den mer polert og dufter litt av Muscat.

Skal man dømme etter bare disse to tåler ikke disse vinene hvor mange tiår som helst. 

Languedoc-Roussillon - del 6 (Mas de Daumas Gassac)

Nok en gang ligger vinprodusenten i "løypen" vår på sommerstid. Vi har noen ganger padlet i elven Herault nord for Saint-Guilhem-le-Désert, og denne produsenten holder til like i nærheten (uten at jeg har vært der - man er sliten og vil hjem etter en slik tur). 

Mas de Daumas Gassac 2015
Herlig duft med mye rødfrukt. Litt i bordeaux-stil. Meget god og lovende vin. Det er Cabernet Sauvignon som dominerer med 79%, mens Merlot på 7% og Cabernet Franc på 6% utgjør mye av resten. Det er en kategori "sjeldne druer" som utgjør 4%. 

Mas de Daumas Gassac 2009
Duften her er "tørrere" enn på den seks år yngre utgaven. Det er tydeligere solbær også - uten at jeg vet om prosenten Cabernet Sauvignon er enda høyre. Den smaker som en halvmoden bordeaux. God vin. Absolutt. Men litt mer anonym enn den yngre utgaven. 

Mas de Daumas Gassac 1998
Dette er helt klart en moden vin, og den vitner vel om hva en del år i kjelleren kan gjøre med vinen. Det er litt bruning i kanten som sladrer om alder. Hovedinntrykket er elegant og harmonisk. På duft er det lær og tobakk, og i munnen er det avslepne tanniner. Det er en nydelig vin, men ettersmaken er litt kort. 

Languedoc-Roussillon del 5

Gros/Tollot La Ciaude Minervois 2013 kr. 280

Anne Gros hører med i det øverste skiktet av produsenter i Burgund, og her er hun i kompaniskap med en annen burgundprodusent for å lage viner i det tørre Minervois. Faktisk har jeg kjørt gjennom den lille husklyngen der dette vineriet holder til, Cazelles, utallige ganger de siste årene. Men det behøver ikke gjøre vinen bedre. Her er det høytonet bærfrukt, den er frisk og lekker i munnen med et godt grep om munnhulen. 40% hver av Syrah og Carignan, og resten til Merlot. God vin, men stiv pris. 

Gros/Tollot Les Fontanilles Minervois 2013 kr. 250

Her har jeg lenket til 2014-årgangen, bare så det er sagt. Neppe de store forskjellene på årgangene her like ved der de tidligste levningene av Homo Sapiens i Europa er funnet. Det er betydelig mer å si om akkurat det enn om denne vinen, selv om produsenten legger ut og legger ut. Jeg kunne ærlig talt ikke finne noe mer å si enn at den lukter generell rødvin, og det smaker den også. End of story. 

Gros/Tollot La 50/50 kr. 215

Vinen har ingen årgang. Etter alt å dømme drakk vi 2010, mens lenken går til 2014. Det får de tåle når de ikke gir vinen noen årgang. Navnet henspiller på eierandelene, noe som vel må være den minst romantiske grunnen for å gi en vin et navn? Anyway. Det var noe muffens med denne vinen. Duft av nedlagt stall. Nei, best å ikke si noe mer enn det. 

Languedoc-Roussillon del 4 (Mas Amiel)

Mas Amiel Alt 433 M 2013

Korket.

Mas Amiel Vers le Nord 2015 kr. 300

Her er det høytonet rødfrukt på nesen, og rødt epleskall når vinen kommer i munnen. Ganske parfymert og saftig. Etter hvert kommer det mer banan og blomster. Strukturen er fin, men den blir rett og slett for parfymert. Her er det 20% Syrah og 80% Grenache. (Bildet: Vivino)

Mas Amiel Vol de Nuit 2013 kr. 380

Her har vi 100% Carignan, og da er det selvsagt utgamle vinstokker i en seriøs vin som denne. I forhold til vinen over er den mykere og saftigere, og strukturen er fin selv om den biter seg godt fast i munnen. Solid vin som likevel blir litt vel anonym i det store bildet. 

Mas Amiel er definitivt Roussillon. De hoder til i Maury, et lite område innenfor Rivesaltes. 

Langudeoc-Roussillon del 3 (Faugères)

Faugères ligger rett i nabolaget med der vi har brukt å tilbringe somrene siden forrige tiår, men jeg har aldri vært der. Vinene, derimot, har jeg smakt flere ganger - også lokalt. Området har markert seg som et kvalitetsområde med et stigende rykte. Binet-Jaquet driver også biodynamisk. 

Binet-Jacquet Faugères 2014 kr. 200

På duft er det et "løft", og med røde bær. Inntrykket er at den er frisk og lett, men også harmonisk med et seriøst preg. Lekker og forfriskende, men med kortere ettersmak enn vinen under. En druemiks med "alt": Grenache, Carignan og Cinsault utgjør 25 % hver, mens Syrah og Mourvèdre tar seg av resten. 

Binet-Jacquet Faugères Grande Resérve 2012

Denne vinen har skiftet årgang i polets lister, men lenken legger jeg inn her. Helt fra starten fremstår denne som en mer seriøs vin. Kvalitetsviner er begge. Duften er "mørkere" og mer fyldig eller søtlig. Her er det urter og bjørnebær. I munnen har den fylde, og elementene er godt integrerte. Ettersmaken er lang. En flott og solid vin til ca. 350 kr. Druemiksen er noe annerledes enn over, med 50% Mourvèdre, 40% Grenache og 10% Carignan. 

Toscana

Rocca di Frassinello Ornello 2012 kr. 220

Mørk rubinrød, og duft av evighetsgrøt og lær. Solid matvin. 40% Sangiovese, og resten likt fordelt på Syrah, Merlot og Cabernet Sauvignon. Finnes på fire østlandspol. (Notatet er basert på en åpnet flaske som sto fem dager med kork på kontoret i heimen.) 

Castellare di Castellina I Sodi di S.Niccolo 2013 kr. 492

Herlig duft av lær og edelt treverk. Merkelig fruktig (i lys av duften) og harmonisk i munnen. Fine tanniner, og en elegant stil. Samme produsent som vinen under. Den er å finne på seks pol - fem av dem på Østlandet. 

Castellare Di Castellina 33 Vendemmie 2010 kr. 700

Mørk men klar farge. Duften er av nyåpnet rosinboks, og et drag av tyttebær og hegg. I munnen er den preget av myke tanniner, og en elegant og raffinert munnfølelse og god lengde. Dette er den 33. årgangen av denne vinen (første i 1977), og består av 35% I Sodi di San Niccolo, 33% Poggio ai Merli, og 32% Coniale. Druemiksen er 5% Malvasia, og resten omtrent like mengder Sangiovese, Merlot og Cabernet Sauvignon. Virkelig en super-Toscaner å legge merke til, og den er å finne på seks pol på østlandet. (Smaksnotatet er basert på en åpnet flaske som hadde stått en uke på kontoret i heimen med kork.)

Castellare di CastellinaS. Niccolo Vin Santo Del Chianti Classico 2011 kr. 315

Duft av syltet appelsinskall, mandler og med en tydelig honningtone i bunn. Litt oksidert stil. I munnen er det en fin balanse mellom syre og sødme. God Vin Santo på den litt røffe siden. (Denne har også stått hjemme i åpnet flaske en uke - men i kjøleskapet.) (Finnes på seks pol - Kristiansand og fem på Østlandet). 

Langedoc-Roussillon - del 2

Aupilhac Montpeyroux 2010

Duft av røde bær og sigarboks, og snev av rosiner. Finslige tanniner i en fast struktur. Svært tannisk, og best egnet til mat. OK ettersmak. Druemiks med omtrent like mye Syrah, Mourvèdre og Carignan. Prisen var rundt 240 kroner.

Gravillas Lo Vièlh Carignan 2011

Duft av garrigue og veistøv. God struktur i munnen. Litt anonym, men en god matvin. Vinstokkene er over 100 år gamle, og vokser et sted der jeg bruker å være innom hver sommer - St. Jean de Minervois med sine 49 innbyggere (som forøvrig har sin egen lille appellasjon for søtvin på Muscat). (Bildet er derfor av paret som driver restaurant i det gamle skolehuset i St. Jean). Vi har spist der hver sommer siden 2008 da vi bodde i nabolandsbyen (bortsett fra 2009 da vi ferierte i England). 

Matassa Cuvee Romanissa 2011

Dufter utedass og rødsprit. Kjølig frukt i munnen. Til tross for merkbare tanniner er den både løs og kort. Ikke deres beste vin på noe vis. 90 % Grenache. 

Ekte sosialisme ender alltid med Stasi

Det er i dag 100 år siden statskuppet i Russland. Revolusjonen var i februar da Tsaren ble avsatt og et svakt demokrati kunne skimtes. Det ble slutt da bolsjevikene tok makten, og et av verdenshistoriens mest undertrykkende og brutale regimer ble skapt. 

Først i år ble jeg klar over en familieforbindelse til begivenhetene. To av farfars søskenbarn (Margareta og Elin Wannebo) bodde der da kuppet skjedde, men kom seg hjem til Sverige. Men ikke uten å ha fått merke av begivenhetene. Men det var ikke dette jeg skulle skrive om.

Tittelen min virker overdreven og ubegrunnet. Begge deler er feil. Men la meg først si hva jeg mener med sosialisme. Det er et system som følger Marx i at privat eiendomsrett er avskaffet. Det er det som er ekte sosialisme, alt annet er bare kapitalisme med litt omfordeling. Sosialisme uten statlig eierskap til produksjonsmidlene er som kristendommen uten oppstandelsen. Meningsløs. 

Det er få som syns at brutale og undertrykkende regimer er noe særlig, men hvordan har det gått med forsøkene på "den tredje vei"? En sosialisme uten undertrykkelse og diktatur? Det har ikke skjedd. De eneste forsøkene på forklaring fra sosialistene er bortforklaringer og konspirasjonsteorier. Men virkeligheten er mye enklere enn som så: det funker ikke. 

Jeg har selv vært sosialist, og det tok litt tid før jeg skjønte dette, men fortsatt sitter mange fast i sine vrangforestillinger. Det siste håpet var Venezuela. Men alle ser nå hvordan det gikk. Selv i et land med strålende naturlige forutsetninger raknet det fort. Det er som Margaret Thatcher sa: "The trouble with socialism is that sooner or later they will run out of other people's money". 

Sosialister har vært flinke til å endre kapitalismen. Fått den til å gavne flere. Men aldri har det kommet noe alternativ. Annet enn havari og barbari. 

Det har ikke skortet på planer, og jeg syslet med slike selv da jeg var i tenårene. Men de havarerer alltid på en vesentlig forutsetning. Det er denne: plutselig blir alle snille. Sosialismen avhenger av kjærlighet og tillit av en art verden aldri før har sett. 

Så hva skjer dersom ikke denne vesentlige forutsetningen blir innfridd? Dersom noen ikke vil være med på notene? Dersom de ikke gjør som oppskriften sier de skal gjøre? Enten gjør de sosialismen umulig, eller så må de elimineres. Vil du ikke være min bror/søster, så slår jeg skallen din inn. Det var jacobinerne som sa La Fraternité ou la Mort. Mange så hvilken vei det gikk under den franske revolusjon (eller etter), og slagordet 

Und willst du nicht mein Bruder sein, so schlag ich dir den Schädel ein

ble formulert senere.  

Utopier basert på håpløse forutsetninger har to veier å gå. Gi opp forutsetningene, eller fjern problemene. Når problemene er personer som tenker annerledes ender man opp med Gulag og Stasi. 

Languedoc-Roussillon del 1

Vitis Bergensis hadde en Languedoc-Roussillon smaking 1. oktober, og her er første innlegg med smaksnotater. 

Dom. Sainte Croix Le Fournas 2014 (ca. 175 kroner)

Duft av solbær og litt hegg. Litt alkoholisk på nesen. På andre nese kommer det nylagt asfalt. I munnen er den syrlig, men det er alkoholen som dominerer.  Ikke særlig vellykket. 

Roc des Anges Reliefs 2012 (ca. 270 kroner)

Kjøligere og mer tilbakeholden på nesen enn vinen over. Mørke bær og steinstøv, og vesentlig bedre balanse i munnen enn vinen over. Fin struktur med velintegrerte tanniner. Absolutt best av disse tre. 

La Barone Las Lanes 2012 (ca. kr. 190)

Også litt mer tilbakeholdende på nesen enn den første vinen. Dufter mørke bær, og et litt grønt/vegetalt preg. I munnen er den kjølig med merkbare tanniner, og bra lengde på ettersmaken. 

John McEnroe - But Seriously (bok)

Dette er den andre selvbiografien til tennislegenden John McEnroe, the man who brought together the worlds of art collecting and yelling, som en vittig sjel sa det. Men McEnroe kan mer en å slå en ball og å skjelle ut en dommer. Han kan skrive drivende godt. Det viste han forsåvidt også i den første selvbiografien Serious som også hadde en ghost writer, men selv om den boken dekket en mer interessant epoke rent sportslig er denne mer velskrevet og innsiktsfull.

Mannen har vel blitt mer moden og fått et bredere perspektiv, kanskje. Det behøver ikke komme med alderen, men McEnroe har åpenbart både intelligens og evnen til å se seg selv utenfra. Det kommer godt med når man skal holde "dommedag over seg selv", som Ibsen sa om det å være forfatter. 

Boka har også tre andre forfattere - kona Patty Smyth, og døtrene Emily og Anna McEnroe. Anna spiller tennis, og skriver om hvordan det er for noen med hennes etternavn å utøve en sport der faren i mange år var verdens beste. Det er et minneverdig skrift. Meget velskrevet. 

Det er naturlig nok en god del tennis i boka, men det er perioden etter at han la opp som er i fokus. I denne perioden har han blitt kunstsamler og kunsthandler, profilert TV-kommentator, og han har blitt far til seks barn og fremstår som tennisens elder statesman. Eller kanskje heller the self-appointed commissioner of tennis som han selv sier på Eurosport. Som kommentator og tidligere toppspiller som fortsatt opptrer i show-kamper og på veteransiden, har han et godt perspektiv og meget tydelige oppfatninger om tennis. 

Likevel er det allmennmenneskelige problemer og utfordringer som kommer i sentrum. En kjær familiehund dør. Faren dør. De fleste på vår alder (jeg er tre år yngre enn forfatteren) har møtt noen utfordringer, og McEnroe behandler disse åpenhjertig, klokt og med en god porsjon humor. 

Det er interessant når en kjent person skriver om andre kjente personer, og jeg tror ikke noen får noe annet enn rettferdig og klok behandling. Men det er jo ikke til å unngå at noen kommer bedre ut av det enn andre. Mine helter Novak Djokovic, Bjørn Borg og Keith Richards er åpenbart også McEnroes good guys. Mens The Bryan brothers, Jimmy Connors og Ivan Lendl ikke kommer så bra ut av det. Men om tiden ikke leger alle sår, så klarer McEnroe å se sakene fra deres perspektiv og kommer aldri, så langt jeg kan se, i fare for å opptre selvrettferdig. 

Jeg vet det er en klisjé, men jeg slet virkelig med å legge boken fra meg hver gang det var på høy tid å slukke lyset og lukke øynene. Han skriver i en svært muntlig stil, og krydrer med anekdoter og selvironi uten at den sinte McEnroe har blitt helt borte. 

Konklusjon? Klar anbefaling!

To røde sørafrikanere

A.A. Badenhorst The Curator 2015 kr. 125

Det som først og fremst kjennetegner denne ganske så rimelige vinen er at den er smooth. Virkelig smooth. Bløt, saftig og bærpreget - og smooth. På de aller fleste større pol - 85 av dem i alle fall. 

Badenhorst Raaigras Grenache 2015 kr. 390

De fleste av Badenhorsts viner er flerdrueblandinger, men her er det bare Grenache. Som så ofte med denne druen får vinen et preg av garrigue. I munnen er den saftig, men tanninene biter seg fast så det minner mest om en Nebbiolo. 

Baadenhorsts toppviner koster en god del. Som den over. Man kan lure på om det er klokt, for konkurransen i dette segmentet er hard - og står mot viner som kommer fra områder som er mer kjente for kvalitetsvin. Men man kan spørre tilbake om hvordan man ellers skal signalisere at dette er viner man har gjort seg særlig flid med og har store forventninger til. Jeg har ikke et svar - annet enn at mine penger finner andre viner.