2018 François Chidaine
Montlouis-sur-Loire Les BournaisDisse vinene er dessverre ikke helt uten problemet med prematur oksidering, så jeg velger å drikke dem tidligere enn det jeg gjorde før. Heller ikke Hüet i senere årganger er utenfor mistanke. Innenfor fem år fra innkjøp kan man ha håp om å få pengene tilbake i det minste. Her var det ingen problemer, heldigvis. Fargen så mistenkelig ut, for den er ganske dyp gyllen. På duft er det en litt rik pæreduft sammen med sitrus, og friske blandede urter i en noe nedtonet utgave. Fruktfylden er absolutt til stede, men det er også en frisk og kjølig syre under det hele. God lengde. En vin som var god helt på egen hånd, og som følge til kamskjell med ymse godsaker. (Bildet: Chidaine)
88/100
2004 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva "Asili"
Min siste flaske fra denne produsenten i min kjeller. Mørk på fargen til å være en 20 år gammel Nebbiolo, og særlig en Barbaresco. De har etter min erfaring en tendens til å gå i en lysere retning enn Barolo, men det har nok mest med vinmakingen å gjøre. Her er den ganske tradisjonell, og det har slått bra ut. Vinen er først og fremst, sist og mest, harmonisk. Det er lite, om noe, som stikker seg ut noe sted. Duftspekteret har egentlig ingenting som stikker seg ut. Man kan fantasere inn alle de kjente ingrediensene uten å gå for langt, men de glir så greit over i hverandre at det har lite for seg. Strukturen er umiskjennelig Nebbiolo på et ganske høyt nivå. Det er stramt, ja, men ikke for stramt. Nydelig harmoni mellom syre, tanniner og frukt. God lengde. Utmerket vin, altså, om enn ikke enestående. Nå angrer jeg på at jeg ikke fortsatte å handle disse vinene. På den annen side: Det er slettes ikke alle som har vært så vellykkede som denne!
Den jeg drakk tidligere i år, fra Vitis-kjelleren, var ikke på noe vis så harmonisk og velintegrert som denne. God vin det også, men ikke helt på nivå med denne.
89/100
2010 Benjamin Leroux Volnay 1er Cru Clos
de la Cave des Ducs
Ikke dekantert, og det var trolig litt finslig sediment siden vinen er litt grumsete. Duft av møbelpolish, med noe syrlig kirsebær under. I munnen er den litt på den skrinne siden, men god balanse mot det syrlige, og grei lengde. Den har ikke helt nivået til flasken jeg drakk for nesten presist et år siden, så poengene jekkes ned et hakk til grensen mellom meget god og utmerket.
87/100
2017 Louis Jadot Saint-Aubin Blanc
Her er det mye å glede seg over. Først og fremst en meget pålitelig hvit burgunder som ikke kostet skjorta (400 kr), og som er fint moden nå. Både frisk og fyldig, med god frukt og presisjon. Ingen sjenerende eik heller. Men det er ikke så gøy når prisen på den aktuelle årgangen (2021) har gått opp til 580 kroner. Da blir det plutselig ikke aktuelt lenger.
87/100
2015 Prager Weissenkirchener Achleiten Riesling Smaragd
Avdempet fruktig nese med mest sitron, men også noen tropiske drag. Fin frukt i munnen, med god balanse og stor dybde i smaksbildet. Skilte seg godt ut i en flight med andre viner av samme slag og årgang, der denne vinen klart hadde best balanse. Feit, men frisk.
89/100
Ole Martins 100-poengskala med beskrivelser
Helt ekstraordinær (96-100 points)
Enestående (90-95)
Meget god til utmerket (85-89)
God (80-84)
På det jevne (75-79)
Under pari (70-74)
Ligg unna (50-69)
